Landbruksfilmene som reiste miljøsaken i landbruket
Foto: Carlsten E. Munch
Vitenparkens Venner har på mange filmkvelder presentert filmer fra Landbruksdepartementets Film- og Billedkontor fra perioden 1940 til 1970. I denne perioden var landbruksfilmene aktivt brukt for å gjenreise matproduksjonen og modernisere landbruket etter andre verdenskrig. Dette var en oppgave som var så høyt prioritert at virksomheten fikk økonomisk støtte fra USA gjennom Marshallhjelpen.
På dette arrangementet ble det rette søkelyset på noen andre aspekter av virksomheten til Landbrukets Film- og Billedkontor. Fram til 1960 representerte Landbruksfilm et av de største filmmiljøene i Norge. De rekrutterte flinke ungdommer som ble dyktige regissører, manusforfattere, tegnere, fotografer og lydfolk i det norske filmmiljøet. En av de dyktigste var Carsten E. Munch (1927-2005) som seinere fikk viktige oppgaver ved oppbyggingen av Fjernsynet og i filmorganisasjonene i Norge og avsluttet sin karriere som kinosjef i Bærum kommune.
Mellom de faste oppdragene med opplysningsfilm fikk Carsten E. Munch mulighet til også å skape helt andre typer filmer. På disse arrangementene ble det vist fire av disse kortfilmene knyttet til natur- og miljøvern fra perioden 1954-63. I ettertid representerer disse filmene starten på å sette miljø- og naturvern i fokus i landbruket. Filmene er laget mange år før natur- og miljøvern kom på den politiske dagsordenen i Norge på 1970-tallet.
Foredragsholder under film- og foredragskvelden var Ivar Hartviksen som satte disse filmene og filmskaperen Carsten E, Munch inn i en filmhistorisk og samfunnsmessig sammenheng. Han er forfatter og filmskaper og har hatt det meste av sitt yrkesliv i Mo i Rana. På 1990-tallet ble han ansatt i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og var med å bygge opp filmsamlingene i Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. En av hans første oppgaver var å ta vare på og å få flyttet samlingen til Landbrukets Film- og Billedkontor fra Oslo til Mo i Rana. Seinere fikk han mulighet til å ta etterutdanning på NTNU i Trondheim. Der skrev han høsten 2006 sin masteroppgave i filmvitenskap om Landbruksfilm og Carsten E. Munch.
Det er fire filmer på til sammen vel 30 minutter som ble vist, og som Ivar Hartviksen satte inn i en bredere sammenheng. Det var filmer Høst fra 1954, Kongeriket Innerdalen fra 1958, og filmene Takk for lånet og Bruk naturvett fra 1962 og 1963.
Som filmskaper ønsket Ivar Hartviksen også gå inn på de spesielle filmatiske kvalitetene ved filmene som fortellergrepet, fotograferingsteknikken bruk av stemme og manus og bruk av musikk. Dette var filmer med et klart budskap, men som brukte helt andre og mer stillfarne virkemidler enn for eksempel dagens miljøaktivister. Det var virkemidler som undring og refleksjon som var Carsten E. Munchs viktigste virkemiddel. Kanskje var det dette et mer effektivt budskap for å få oss i det moderne samfunn til å endre vår atferd knyttet til natur- og miljøvern?
Sluttdato
04/19/2000